Freakin Out! 10 Days.

Det er 10 dager igjen. Det siste døgnet har jeg tenkt veldig veldig mye på om jeg i det hele tatt skal tørre dette. Men jeg har kommet til en konklusjon at, Ja. Det skal jeg gjøre.Fordi det har vært drømmen min i fire år kanskje. Jeg syntes det sier noe om meg selv som person at jeg gjør det jeg drømmer om og ikke bare drømmer og ikke gjør ting virkelig. Man kan ikke bare leve i sine drømmer. Jeg har bare følt meg kjempe nervøs. Men sånn er det jo. Hvis man ser si "Jappen" på tusenfryd at man har lyst til det, så står man i køen, det er plutselig fem personer foran deg. Fire, tre det begynner å bli kortere tid til man skal i karuselen. to - man kjenner at hjertet begynner å pumpe fortere. 1- PANG man er i gang. Så er man i karuselen og det er kjempe gøy. Etter på vil man ta karusellen igjen og igjen. Ikke det at jeg tror det er akkuratt sånn med utveklsing, men jeg tror det kan ha en viss likhet på mange måter.

Jeg leste litt i bloggen til Marthe som er i Arizona og når jeg leser det så bare gleder jeg meg kjempe masse, det høres så kult ut og jeg husker hvorfor jeg i det hele tatt vil på utveksling. Så nå er jeg kjempe sikker på at jeg vil til USA. Uansett hvor jeg havner blir det sikkert bra. Begynner nesten å føle at jeg ikke kommer til å få vite det i det hele tatt. Men det er jo bare 10 dager igjen. om ti dager sitter jeg på flyet, først til Frankfurt så til Washington. Jeg tror jeg skal prøve å finne faceboken til folk jeg skal reise sammen tenker at det er bedre å snakke med folk som er i samme situasjon som meg.

Til uka skal jeg besøke folka i fredrikstad iverfall. Tenkte å dra når dere/de er ferdig på skolen så kan vi møtes på kafeê eller noe sånnt :) Savner fredrikstad folka..
Så skal jeg ta en tur til Ikea. Handle møbler til rommet mitt. Litt greit å få det fint før jeg drar. Denne uka skal jeg bruke til å gjøre ting. Ikke bare sitte å se på that 70s. :P Skal forresten komme med noen fler bilder fra paris og tyskland :)